Kino i Yanoun

Og da var jeg tilbake i god Redd Barna aktiv-stil... Skolene har streiket de siste dagene, og jeg ser de tusle frem og tilbake med hver sin pinne og en fotball, og som regel et esel på slep. Har samlet alle barna i dag til kinokveld på skolen i landsbyen. Ikke alle kunne komme denne gangen da mange må hjelpe til hjemme, men jungeltelegrafen spredde seg og rundt klokken syv kom de løpende fra stallen og husene for å se på Madagaskar! Vi dempet beslyningen, satte fram masse skåler med popcorn, sjokolade og karameller, og ordnet stolene så det så ut som en kinosal. Utrolig gøy! Dessverre var skjermen litt liten... Noen som vet hva en prosjektor koster? Barna storkoste seg og lo og fniste gjennom hele filmen. Jeg skjønte ikke bæret av filmen da den var på arabisk, men det var godt å komme inn i en annen verden for en liten stund.

Tidligere i dag hadde vi besøk av sjefene våre i Jerusalem som fortalte at de synes vi har gjort en kjempe bra jobb til nå. Jeg trodde de skulle slakte oss og føler egentlig at vi kunne ha gjort ti ganger mer, men det var godt å få en god tilbakemelding på det vi har gjort, og så kan vi utvikle det videre. Som pappaen min sa på telefon i sted, "syntes de det var bra så må de bare vente til sommeren og se hva dere har klart å få til da!". Man må sette seg mål, gjerne uoppnåelige mål! Men målene må være noe du virkelig ønsker å nå, noe du brenner for! Da kan man til og med klare å nå uoppnåelige mål.

Jeg har et delmål for denne våren. Det er å gi disse barna noe stabilt og trygt, noe de kan være med å bygge opp og se frem til. Men først må jeg bli litt bedre kjent med de, nå begynner jeg å lære meg navnene deres og hvilke familier hører til, og så kan jeg begynne å planlegge. Send gjerne inn forslag!