"Silje!? Siiilje!?? SIIIIIILJEEE!!!". Slik våknet jeg i dag. Tre små brødre som stod på trappen og lurte på om jeg ikke kunne komme ut og leke. De hadde ikke sett noen bosettere, heller ingen soldater, så det betydde vel at jeg ikke hadde noe å gjøre, og da kunne jeg vel heller komme ut og leke med de! Da jeg så hvor entusiastiske og seriøse de så ut, de hadde jo vært flinke og holdt utkikk, sjekket, og hjulpet meg med jobben min, så klarte jeg ikke helt å begynne å forklare de om rapporter og artikler og andre landsbyer.
Så for den neste halvtimen satt vi i trappen og lekte.
En riktig koselig start på morgenen!
Bra å ha noen små hjelpere altså=) Hehe... Så skjønt... Snakker du arabisk med de eller?
SvarSlettKlem fra janne
Ja, herlig! Kan bare lene meg tilbake og lese en bok fra nå av. Noen ganger sitter de ved siden av meg utenfor og later som om de har kikkerter, ser utover og leter etter bosettere og soldater. Litt søtt, men litt trist også...
SvarSlettJeg snakker pittelitt arabisk og de snakker pittelitt engelsk og så bruker vi mye hender og tegnspråk:-)
Stooor klem tilbake
Hei Silje. Dette ser spennende ut, men jeg tror du har en tøff jobb til tider.
SvarSlettDette vil jeg følge med på og skal lese alt du skriver.
En liten hilsen fra Selje.
Hei Silje, Janne og Dagfinn!
SvarSlettVeldig rørende historier og bilder du deler med oss om dagen Silje. Det å være sammen med barn er så enkelt og ekte, du kommer til å savne det. Men så kommer du jo snart tilbake til Redd Barna i Brg., og der har du mange små og store venner som blir glade for å se deg tror jeg:-)
Men som Dagfinn fra Selje sier, så har du en tøff jobb. Men noen liker seg best når de kan "leve litt sterkt" ´sant? Og litt arabisk, litt engelsk og mye fingerspråk fungerer bra i hverdagen, man trenger ikke prøve å løse alle de store verdensproblemene hver dag!
Mamma
Hei,
SvarSlettEn hilsen helt fra Selje, så koselig! Takk for at du følger med, veldig hyggelig at noen er interessert i det jeg skriver og det som skjer her nede.
Sant at det er tøft til tider her nede, men det er også veldig interessant og givende. Jeg føler meg heldig som kan møte så mange fantastiske mennesker som jobber på begge sider av konflikten.
Er det noe dere ønsker jeg skal skrive mer om så gi meg et ord!:-)
~
Silje
Hei igjen Silj. Jeg ser at du har vert der " nede "Siden mars, Er det slik at du har bundet deg for en viss tid? Og jeg går ut fra at det er frivillig arbeid du er på,Jeg mener , du har selv valgt Israel, men kunne du valgt et annet sted om du ville det? Og så er det vel slik at du ikke kan reise hjem om hjemmlengselen skulle melde seg, som jeg tror den gjør av og til, det er jo naturlig det, men du kan vel ikke reise hejm når du skulle ønske det? Takk for at jeg får følge deg litt på ferden og lykke til videre Silje.
SvarSlettHeihei,
SvarSlettJa, det er vanlig å være her i ca 3 måneder. Men jeg har bundet meg for sommerperioden også som er på ca 2 måneder. Jeg søkte på en jobb som ledsager for Kirkens Nødhjelp og visste at jeg ville bli sendt til Vestbredden (de okkuperte palestinske områdene), men jeg visste ikke hvor på Vestbredden jeg ville bli plassert. Det er en jobb og jeg får betalt for det, men det er basert på frivillig arbeid. Det vil si, jeg får ikke mye i lønn, og er på vakt 24 timer i døgnet med 2-3 fridager i måneden.
Jeg kan dessverre ikke reise hjem når jeg vil nei, hadde vært hyggelig og sett familie og venner en uke og så kommet ned igjen. Da kunne jeg ha fortsatt lengre. Men det er ganske intenst og det er nok bra at vi ikke er her lengre. I tillegg er det vanskelig å komme inn/ut av landet, så det er best å holde seg her når man jobber her.
Takk for at du følger meg på ferden, det er veldig hyggelig at du gjør. Håper du har en bra sommer i Selje!?
~
Silje