Telefonen ringer, Israelske bosettere har tent på jorder i Asira og hvete-avlingene brenner. 30 minutter og mange telefonsamtaler senere kjører vi oppover bakken til landsbyen, vi passerer militære kjøretøy på alle kanter, snirkler oss gjennom de trange gatene og ser menn som løper opp og ned, noen med deler av avlingen under armene, andre samarbeider om traktorer. Og der, der ser vi det. Brannen har brent ned hele åskammen.
En liten del av området som er blitt brent ned. Guttene og mennene jobber beinhardt i timer for å slukke det. Husk, vann er en mangelvare her (Israelske myndigheter kontrollerer tilgangen).
Kontakten vår, Nahla, bor et steinkast unna jordene og har sett alt som har skjedd. "Bosetterne kom ned her og tente på jordene som ligger rett ved huset mitt", forteller hun. På husveggene bak henne ser vi tegn på at bosetterne har vært her før, Davidstjernen er tagget opp på alle ledige flater. Nahla er med i B'Tselems (Israelsk menneskerettighetsorganisasjon) program Shooting Back der palestinske familier som bor utsatt til får et kamera som de kan ta opp hva som skjer i nærområdet, og hun har klart å få med nesten alt av det som skjedde her i dag på film.
12 år gammel gutt løper oppover mot flammene med en stor trekvist for å prøve å stoppe at det sprer seg.
Videre bortover åskammen, på andre siden av landsbyen, ser jeg en gruppe unge menn som kjemper mot flammene. I midten står en eldre mann og gir instrukser til de yngre, det er ordføreren. De har jobbet i timevis nå og det virker som om brannen har roet seg og er på vei til å dø ut. "Det er veldig varmt og vinden har blåst på i hele dag", oversetter en av de yngre guttene. Ordføreren puster ut og ser seg om. På toppen av åsen ser vi at det står en gjeng som følger med på hvert steg vi tar, holdt tilbake av soldater. Gjengen består av bosettere fra den ulovlige bosetningen Yizar.
Det er nå sesong for innhøsting av avlinger og bøndene gjør seg klare for en skikkelig innsats. Men det er også sesong for påtente branner og noen bønder orker ikke å ta sjansen på at alt skal forsvinne opp i røyk og starter innhøstingen for tidlig. Andre trenger pengene sårt og venter så lenge de kan, noen år går det, andre år blir de ødelagt. Her er det ikke bare været som kan ødelegge, men mennesker. En ung bonde ser på meg og sier "Jeg forstår ikke hva vi har gjort feil. Vi gjør ingenting mot de, vi bare bor her".
Det kan umulig bli fred i en verden hvor noen mennesker lever konstant for å ødelegge for andre, med de mest utspekulerte metoder. Jeg blir opprørt og sint...men hva hjelper vel det? Og det hjelper også lite og synes synd på folk. Det som hjelper er den tilstedeværelsen som du nå er en del av, noen som deler, ser og lytter.
SvarSlettJeg lurer på hvordan disse bosetterne har det i hjertet sitt før de skal sove hver kveld...? Jeg tror ikke de har det godt.
Mamma XXX
Takk for koselige ord mamma!:-)
SvarSlettJa, jeg tenker også på det, det er nesten så jeg synes litt synd på noen av disse bosetterne, det finnes så mye bra her i verden. Så mye man kan se og gjøre, og så velger de å bruke livet sitt til å gjøre dette!?
Kan du ikke komme ned her da, komme og være tilstede du også!:-)
-Silje xxx