Yanoun - "quiet and calm"

Etter to og en halv time på reise, fra kontrastfulle og vakre Jerusalem til Ramallahs finansbygninger og bylarm, befant jeg meg plutselig i ingenmannsland. Ghassan, vår lokale taxisjåfør, svingte den gule minibussen sin opp på en smal landevei og ut, ut, og lengre ut på landet. Her ser vi oliventrær og marker så langt øye rekker. Jordandalen ligger langstrakt nedenfor oss, og er det klart nok så ser vi også Dødehavet.


Litt lengre oppover landeveien, gjennom en dal med åser på alle kanter, ligger Yanoun.Navnet er flere hundre år gammelt og stammer fra ordet Yanouh som betyr "quiet and calm".  Et idyllisk lite sted som hadde passer godt inn i en økovennlig reisebrosjyre. Med kortreist mat og gåturer langs olivenlundene. Men denne landsbyen har en spesiell historie som gjør at den krever konstant internasjonal tilstedeværelse.

Utsikten fra øvre Yanoun

På alle åstoppene ligger det bosetninger der ideologiske israelere har valgt å bygge tettsteder og småbruk, og utkikkstårn og treningsområdet for den israelske hæren. I 2002, etter at en palestiner (ikke fra Yanoun) drepte 5 menn i en av bosettingene her, kom bosettere løpende ned og skøt i luften. De brøt seg inn i alle husene, banket opp og skadet alle mennene, og drepte sauene deres. De brente generatoren til landsbyen, badet og forurenset drikkevannet (noe som har skjedd flere ganger siden, sist i januar 2010), og ødela vanntankene. Men dette var ikke noe nytt. Dette hadde skjedd jevnlig siden 1996 da bosetterne begynte å flytte hit.

Rashid, ordføreren i landsbyen forteller at de kom hver lørdag natt med hunder og våpen, og banket menn foran barna deres. Han husker tilbake til 2002, "En lørdag sa de at de ikke ville se oss her neste lørdag, og at vi burde flytte". Den uken flyttet de alle sammen.

Ved hjelp av israelske fredsorganisasjoner og mye mediedekking kunne de komme tilbake til landsbyen etter noen måneder og år. Etter det stoppet ikke problemene, bosetter fortsatte å angripe landsbyen, og var ikke redde for å angripe internasjonale representanter heller. Hverdagen for innbyggerne er fremdeles preget av bosettere på alle kanter, og det påvirker både arbeidet og livet deres. De er alltid på vakt, og følger med på hver bevegelse og bil som kommer.

International House, her bor vi. Ingen våpen har lov til å komme inn, det gjelder både for bosettere og soldater.

Nå er det alltid minst 1 person tilstedet i det internasjonale huset, untatt på lørdager da det må være minst 2. Fra nå av er dette også mitt hjem, og jeg er dypt beæret over den vennligheten og velkomsten de har møtt meg med. - Ahlan wa-Sahlan, welcome to Yanoun!